En aksjonæravtale er en avtale mellom alle eller noen av aksjonærene i et aksjeselskap.
Aksjonæravtale er ikke nevnt i aksjeloven, men den må sees på som en hvilken som helst avtale i kontraktsforhold.
Behovet for aksjonæravtaler er ofte størst i mindre selskaper hvor aksjelovens bestemmelser ikke alltid er tilpasset disse. Videre vil deltakerne i mindre selskaper ofte arbeide i selskapet og dette skaper situasjoner som bør reguleres i en aksjonæravtale.
En aksjonæravtale er ikke det samme som vedtekter.
Aksjonæravtalen regulerer forholdet mellom aksjonærene mens vedtektene regulerer selskapets rettsforhold. Det kan likevel oppstå motstrid mellom vedtekter og aksjonæravtaler.
Aksjonæravtaler kan regulere alle typer aksjonærrettigheter som utbytte, overdragelse av aksjer, styresammensetning, arbeidsforhold, stemmegivning på generalforsamling osv.
Når det gjelder vedtekter, så lages det ofte vedtekter basert på minstekravene til vedtekter etter aksjeloven § 2-2.
Disse minimumsvedtektene vil ofte ikke være tilstrekkelig til å regulere sentrale rettigheter og plikter mellom aksjonærene.
Det vil avhenge av en rekke faktorer hvorvidt det er mest hensiktsmessig å regulere rettigheter og plikter i aksjonæravtalen eller i vedtektene.
Altinn har en god mal på aksjonæravtale her
Det er viktig å være oppmerksom på at dette kun er et eksempel, og at det anbefales at man får en advokat til å vurdere avtalen når den er ferdig utformet.
Det er enkelt å starte et selskap, vanskelige å drifte et selskap og enda vanskelige om en eller flere av deltakerne skal ut eller selskapet skal oppløses. Dette bør i mange tilfeller gjenspeiles i aksjonæravtalen.
Ta gjerne kontakt om du ønsker en prat rundt dette.